Etter å ha overvart siste brennpunkt begynner jeg og forstå hva det betyr å miste arvesølvet.
Sametingspresidenten kunne ikke ha gjort det klarere for det store flertall av folket.
Han gjorde det klart at deres mål var å eie land og vann, i tillegg til inntekt av de bedrifter som alerede var etablert.
Dette ville omfatte et område fra grense Jakobselv til sørover mot Tynset.
Han hadde store problemer med å forklare hva hann mente når han fikk spørsmål om: Hva med de andre som mener de ikke er samer.
Jo de ble leilenninger. Med andre ord. De måtte betale leie for det de måtte besitte av eiendom eller bedrifter. I tillegg til at de skulle ha inntekt av det bedriftene foretok seg.
For riktig å bekrefte hvilket område det var han snakket om. Hadde han et kart over Norge, Sverige, Finnland og Russland foran seg. Der viste han med markeringspenn området, og dro pennen over Finnmark, Troms, Nordland, Nord og Sør-Trøndelag i tillegg sørover mot Tynset.
Videre gikk markeringen østover inn i Sverige og inn over Bottenviken, over mitt Finnland go innover Kola.
Dette området ville samene med tiden gjøre krav på å eie. Da urfolkets rettigheter skulle behandles den gangen for en del år siden så skrev ikke Sverige og Finnland under på forslaget som var lagt fram, men de som var der og representerte Norge skrev under uten reservasjoner, og det var ikke bare på vegne av samene, men også overfor 99 % av resten av folket. derfor vil vi andre sitte igjen med skjegget i postkassen. Det presidenten videre sa var: Om det ikke skulle gå gjennom i domstolene i landet, ville de gå videre ved saken og han så for seg at de ville vinne til slutt. Det mente også advokaten deres. Jeg har lyst til å spørre om følgende.
Skal resten av befolkningen sitte å godta at en liten gruppe i landet som forøvrig ikke kan kalle seg for urinnvånere, at disse skal kunne sitte oppe på Finnmarkvidda å styre over resursene på land og til vans? De har jo allerede for en tid siden ment at de hadde rettigheter på den oljen som eventuelt kunne befinne seg utenfor kysten.
At dette spørsmålet ikke fenger noen interesse sør om Tynset har en forklaring på at for dem er dette problemet for langt borte.
Men etter som reinjordene vokser må de ikke føle seg for sikker. Der er store beiteområder fra Trøndelag og sørvestover .
I Lofoten har vi allerede merket den makt de allerede utøver.