I en reportasje i Lofotposten 8. februar går det frem at Vestvågøy Kommune ønsker å sette i gang en debatt om hvordan kommunen kan øke innbyggernes fysiske aktivitet. Ved behandling av «Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2012 – 2015» ga kommunestyret
KNM-komiteen i oppdrag å avholde en prinsippdebatt om dette temaet.

Selv om det var prosjektkomiteen for «Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2012 – 2015» som under arbeidet med denne planen lanserte et ønske om denne prinsippdebatten, er det veldig gledelig at det fattes et politisk vedtak om dette. Forutsetningene for debatten som skal komme, er mer omfattende enn det som kommer frem av reportasjen. Her må det diskuteres hvordan få de inaktive mer aktive, hvilke anlegg for idrett og fysisk aktivitet bør prioriteres høyest, prioritering av spillemidler, kontinuitet og forutsigbarhet kommunal egenandel på ordinære idrettsanlegg, osv. Det blir spennende å se om politikkere i Vestvågøy klarer å sette i gang en slik debatt. Det er svært lenge siden at det var en idrettspolitisk debatt i Vestvågøy som var igangsatt uten et press fra idrettsmiljøet i kommunen. For å få en bred og god debatt er det viktig at alle relevante aktører inviteres til å delta.

Anne Lis Haakestad, leder av KNM-komiteen i Vestvågøy, påpeker i reportasjen at det ikke kommer frem i den vedtatte kommunedelplanen hvordan kommunen kan tilrettelegge for økt friluftsliv i Vestvågøy. Det kan sikkert være delte meninger om det. Men det må da påpekes at organisasjoner innen friluftsliv i Vestvågøy har vist svært liten interesse for å engasjere seg i utarbeidelse av de siste kommunedelplaner for dette området. En av grunnene til dette kan være at det synes som om organisasjonene innen friluftsliv i Vestvågøy ikke har en velfungerende paraplyorganisasjon som kan delta i slike prosesser og tale friluftslivets sak. Hvis friluftslivet skal delta i den kommende prinsippdebatten bør de etablere et fellesorgan som kan uttale seg på vegne av alle aktørene innen friluftslivet.

Debatten om hvilke anlegg som skal bygges for idrett og fysisk aktivitet og hvordan de skal prioriteres, er en stor og vanskelig debatt som sikkert vil engasjere mange. Det er bra. I reportasjen blir det antydet at det ikke er lagt til rette for at folk skal kunne gå på tur eller på ski. Det er denne sammenheng på sin plass å bemerke at det i siste planperiode kun var 2 anlegg i Vestvågøy som fikk spillemidler. 1 av disse anleggene var skileikanlegget på Bøstad som nettopp tilrettelegger for tur og ski-aktiviteter. I tillegg er det i samme periode utviklet et flott tur og skianlegg i «bymarka» ved Leknes. Begge disse anleggene er blitt en realitet fordi engasjerte ildsjeler innen den organiserte idretten i Vestvågøy har lagt ned et betydelig frivillig arbeid. Generelt er det idrettslagene i Vestvågøy som har vært utbyggere av idrettsanlegg og anlegg for fysisk aktivitet i Vestvågøy, i alle fall i de senere årene. Uten aktive ildsjeler i disse idrettslagene har anleggssituasjonen i Vestvågøy vært temmelig stusselig.

Avslutningsvis vil jeg si at det er prisverdig av Anne Lise Haakestad og de øvrige politikkere i Vestvågøy å engasjere seg for å få flere inaktive i aktivitet. Det er riktig som det fremgår av reportasjen at det i et folkehelseperspektiv er store gevinster å hente i å aktivisere befolkningen. Samtidig er det viktig å innse at det er store utfordringer knyttet til spørsmål om hvordan man kan motivere folk flest til å være mer aktiv. Men et politisk vedtak om at man ønsker en bred debatt om temaet er en god start.

Lykke til med arbeidet.

Vestvågøy Idrettsråd